Metoden

Byggesteiner

Metoden er kunnskaps- og erfaringsbasert og bygger på eksisterende strukturer og praksis. Arbeidet skal være mest mulig integrert i kommunens ordinære tjenester og tiltak. Den er tilpasset folkehelseloven og plan- og bygningsloven og støtter seg på andre nasjonale føringer innenfor folkehelse og sikkerhet. Det handler i hovedsak om systematikk, samarbeid og samhandling. Metoden har åtte trinn. Her kan du følge vår oppdiktede kommune, «Trygg kommune» på veien gjennom de 8 trinnene. For mer informasjon se temaheftet.

Etablering-1.JPG
Etablering

Trygg-kommune har lenge hatt søkelys på ulykkesforebygging, spesielt på trygge skoleveier. Dette arbeidet har gitt gode resultat. Men etter noen branner og drukningsulykker som kunne blitt fatale ser man behov for å samle det ulykkesforebyggende arbeidet og arbeide mer målrettet og systematisk.

Helse- og omsorgssjefen tar kontakt med Skadeforebyggende forum (Skafor) for å få råd og veiledning. De blir anbefalt å etablere en tverrsektoriell gruppe som skal lede arbeidet, hvis det ikke allerede finnes en slik gruppe i kommunen. I Trygg kommune velger man å etablere en styringsgruppe med rådmann som leder og deltakere fra brann, helse, teknisk avdeling, skole og politi. Røde kors og Norsk folkehjelp blir også invitert. Man peker også ut en koordinator for kommunens Trygge lokalsamfunn-arbeid.

For å tydeliggjøre sine ambisjoner og sikre administrativ og politisk forankring velger kommunen å inngå intensjonsavtale med Skafor. Kommunen forplikter seg dermed til å arbeide målrettet for å skape trygge oppvekst- og livsvilkår for sine innbyggere og Skafor forplikter seg til å yte støtte i prosessen. Avtalen signeres av ordfører og rådmann.

Kommunens informasjonsblad skriver om saken, og lokalavisen følger opp med en artikkel om kommunens ambisjoner. Så er man i gang.

Kartlegging-2.JPG
Kartlegging

Trygg kommune har allerede en del kunnskap om risiko for skader og ulykker i kommunen, og erfaring med faktiske hendelser. I kartleggingsfasen velger TL-gruppen likevel å gå grundig til verks og innhenter opplysninger om lokale skadetall fra fylkeskommunen, Statens vegvesen, Politiet, Folkehelseinstituttet, legevakten, brannvesenet, kommunens skoler og barnehager samt syke- og aldershjem. Da får kommunen både knyttet viktige kontakter samtidig som den får fortalt om arbeidet og ambisjonene. Norsk Folkehjelp og Røde kors blir også kontaktet. De er kjent med lokale redningsoppdrag.  

For å unngå dobbeltarbeid drar kommunen veksler på tidligere arbeid, særlig kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse. Det gis informasjon om kartleggingen på kommunens hjemmeside. Lag og foreninger og allmenheten blir invitert til å melde inn risikoutsatte steder/ situasjoner.

Ettersom det kommer mange fisketurister til kommunen på sommeren, tar TL-gruppen dette med i strategien. Man tar også høyde for det faktum at antall eldre vil øke i årene som kommer.

Livsløpsperspektivet står sentralt. Man vil dekke alle faser av livet, for alle deler av befolkningen. I arbeidet kartlegger man også relevante ressurser i arbeidet. Man ser det lokale båtmiljøet og dykkerklubben som en ressurs liksom Sanitetskvinnene som på ulike måter kan bidra i arbeidet.

«Trygghetsprofilen» fra Skafor ble et nyttig verktøy i arbeidet. Her fikk kommunen hjelp til å gå gjennom status på mange områder og kommunen kunne avdekke områder der man trengte spesielle innsatser.

3-Prioritering-3.JPG
Prioritering

Gjennomgangen av kartleggingen skal munne ut i en prioritering av innsatsområder for det videre TL-arbeidet. Innsatsområdene skal danne kjernen i TL-arbeidet i flere år. Skafor råder til at antallet innsatsområder bør begrenses til fem eller færre for å skape tydelighet omkring TL-arbeidet lokalt.

Trygg kommune velger å prioritere tre innsatsområder: fall, brann og trafikk, tre tydelige områder som berører mange av innbyggerne i kommunen. De tre innsatsområdene kan hver for seg romme mange tiltak. De danner overskrifter til bruk i informasjonsarbeidet, og kan brukes for å motivere til samarbeid og innsats.

Tiltak som er godt innarbeidet og som er allment anerkjente slik som svømmeopplæringen for spesielle målgrupper og utdeling av reflekser og brodder vil Trygg kommune videreføre, utenom de spesielt prioriterte innsatsområdene.

4-forankring.JPG
Forankring

De overordnede føringene for TL-arbeidet skal forankres i planverk og virksomheter.

Medlemmene i TL-gruppen synes det er nyttig å høre om hvordan dette er gjort i andre kommuner og benytter seg av Trygge lokalsamfunn-nettverket for å ta kontakt med andre kommuner.

Kommunen beslutter å forankre prioriteringene i den årlige revisjonen av kommuneplanens handlingsdel.  

TL-gruppen arbeider for at forebygging av ulykker innlemmes i kommuneplanen, delplaner og virksomhetsplaner. Men gruppen har samtidig en egen oversikt over alle aktuelle TL-tiltak. Det er en praktisk tiltaksliste som gjør det eklere å holde oversikt og følge opp de ulike tiltakene.

5-Organisering.JPG
Organisering

Trygg kommune får gjennom kontakter i Trygge lokalsamfunn-nettverket tilgang til ulike modeller. Noen kommuner har flere parallelle grupper som arbeider med ulike temaer og en koordinator som sikrer samarbeid og helhetstenking mellom gruppene.

Trygg kommune er ikke veldig stor, her velger man derfor å beholde den organisasjon som man har etablert med den tverrsektorielle styringsgruppen som overordnet ansvarlig. Rådmannen er en travel kvinne som ikke alltid har mulighet til å lede / delta i møtene. For å sikre kontakt med kommunens ledelse har man utpekt en stedfortreder. Til daglig er det TL-koordinatoren som følger opp aktuelle saker.  

I Trygg kommune finnes det også andre råd og utvalg som man gjerne vil ha med i arbeidet. Man beslutter derfor at TL-koordinatoren skal delta på møter i Seniorrådet, trafikksikkerhetsrådet, Frivillighetssentralen og i skolens Foreldreutvalg for å trekke dem inn i arbeidet.

6-Medvirkning.JPG
Medvirkning

Samarbeid på tvers av sektorer er grunnleggende i TL-modellen. Å trekke inn aktører med ulike ståsted, frivillige og private, gir energi til arbeidet og det gjør at flere blir involvert. Det styrker oppslutningen om arbeidet og gir kommunen økt rekkevidde.

Arbeidsgruppen i Trygg kommune har derfor idémøte om aktører det kan være aktuelt å ta kontakt med. Forslagene er mange. Elever kan gå på trygghetsvandring i nærområdet. Idrettslagene kan bli utfordret til å bruke sykkelhjelm på vei til treningen. Hvilken arbeidsplass er best på å bruke refleks? Mange idrettslag og frivillige organisasjoner får støtte fra kommunen. Disse blir informert om Trygge lokalsamfunn-arbeidet og invitert til å tenke sikkerhet i sine aktiviteter og tiltak.

I Trygg kommune har man et aktivt båtmiljø. Det årlige arrangementet Klar for sjøen har tradisjonelt satt søkelys på sikkerhet og trygghet til sjøs. Nå ser man muligheter for å lage et bredere arrangement og invitere både frivillige organisasjoner og næringsliv til å delta aktivt. En Sikkerhetsdag for alle aldre blir arrangert. Trygg trafikk er på plass med sykkelbane, reflekser og maskoten Tarkus. Brannvesenet gir informasjon, og barn får prøve seg som brannkonstabler. Lions er på plass for å rekruttere flere frivillige til å kjøre ut strøsand og skifte batterier i røykvarslere hos kommunens eldste. Det blir også arrangert fallforebyggende trening og fysisk aktivitet på torget. El-butikken demonstrerer komfyrvaker og røykvarslere.

Lokalavisen er på plass og det blir artikler med fakta om ulykkesstatistikk og forebyggende tiltak.

7-Iverksetting.JPG
Iverksetting og arbeid over tid

TL-modellen medfører at rapporteringsformer og måter å måle effekten av ulike tiltak på skal etableres. Samarbeidspartnere skal holdes informert og motivert, og det skal tydeliggjøres at de ulike tiltakene er en del av en større helhet.

I Trygg kommune vet man av erfaring at det ofte er lettere å mobilere interesse og innsats når man starter med noe nytt, men at det kan være en utfordring å få samarbeidet til å fungere over tid. Derfor avtaler man å holde jevnlige møter og omtale Trygge lokalsamfunn-arbeidet i kommunens nyhetsblad minst to ganger hvert år.

Kommunen har tatt i bruk Skafors årshjul og informasjonsmateriell, og legger ut tips og råd om årstidsrelaterte saker på kommunens nettsider og informasjonsblad som en påminnelse om trygghetsarbeidet.

8-Rapportering.JPG
Rapportering

I samsvar med TL-modellen er Trygg kommune opptatt av at den årlige gjennomgangen av arbeidet skal bidra til læring, utvikling og forbedring. Trygge lokalsamfunn-koordinatoren får i oppgave å samle inn erfaringer fra de involverte virksomhetene og fra styringsgruppen. Formålet er å fange opp åpenbare forbedringsmuligheter og vurdere om man har en hensiktsmessig organisering av arbeidet og om tilgjengelige ressurser blir brukt riktig.

Den årlige rapporten som skal sendes inn til Skafor og gir en status for det lokale arbeidet, blir også brukt internt, og den blir oversendt kommunestyret.

Trygg kommune synes det er nyttig og inspirerende å delta på nettverksmøter for å høre mer om hva som gjøres i andre kommuner. På disse møtene kan de også presentere egne tiltak og få nyttige tilbakemeldinger, som kan bidra til å utvikle arbeidet videre.

Trygge lokalsamfunn

Her kan du bli kjent med samarbeidsmodellen som brukes av bydeler, kommuner og fylker. Målet er å forebygge skader og ulykker. Modellen setter oppgaver innenfor sikkerhet og folkehelse inn i en samlet helhet. 

Byggeklosser som bygger en "trygghetsmur"

Dokumenter og skjemaer

forsiden av tre dokumenter lagt oppå hverandre

Metodedokumentet er grunnlaget for Trygge lokalsamfunn i Norge. Til støtte er det utarbeidet en veileder til metoden og skjemaer som forenkler arbeidet med søknaden og årlig rapportering.  

Bli medlem av Skafor

Som medlem bidrar du til et tryggere samfunn. 

Informasjonskort

Skadeforebyggende forum (PDF)

Trygge lokalsamfunn (PDF)

Ønsker du å få kortene tilsendt ferdig trykket, ta kontakt på post@skafor.org.