Risikoutsatte grupper

Vi ser baksiden av en eldre person som sitter i rullestol. Ute på gaten foran noen hus i et boligstrøk.

I følge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) tilhører tre av fire personer som omkommer i brann en såkalt risikoutsatt gruppe. Av disse omkommer ni av ti i eget hjem, og halvparten mottar tjenester i hjemmet fra kommunen, oppgir DSB.

De risikoutsatte gruppene består av mennesker som av ulike årsaker har større sannsynlighet for å forårsake brann eller begrenset evne til å forebygge, oppdage, varsle eller slokke brann og redde seg selv.

Risikofaktorer

Faktorer som svekker reaksjonsevnen kombinert med faktorer som øker sannsynligheten for brannstart, reduserer brannsikkerhetsnivået betydelig.

Risikofaktorer er:

  • Nedsatt fysisk funksjonsevne (syn, hørsel, bevegelse)
  • Nedsatte kognitive evner (demens, psykisk helse, rus)
  • Språk, kultur og holdninger osv. (nylig bosatte flyktninger, gjestearbeidere, studenter)

Det er et uttalt mål og ønske at flest mulig skal bo lengst mulig hjemme. Dette fører til at flere personer med høyere risiko for å omkomme i brann bor i egen bolig eller omsorgsbolig enn tidligere.

Brannsikkerheten i et privat hjem er i mange tilfeller dårligere tilpasset den enkeltes behov enn den er i en offentlig institusjon. Utgangspunktet i bygningsregelverket er at beboeren skal kunne redde seg ut av boligen ved egen hjelp dersom det skulle oppstå brann.

Samarbeid i kommunen

En utvikling med flere hjemmeboende personer i risikoutsatte grupper kan medføre en økning i antall omkomne i boligbrann dersom det ikke gjøres målrettede tiltak.

Samarbeid mellom kommunale tjenesteytere som er i kontakt med personer i risikoutsatte grupper er derfor et viktig tiltak for å bedre brannsikkerheten hos disse.