Publisert:

-Alt for mange syklister og fotgjengere blir påkjørt i det lyset skifter til grønt

Mann med mørkeblå t-skjorte og jeans går midt i veien i bilgate. Man ser bilder parkert på begge sider av veien. Han er vendt mot kamera og ser rett inn i det. Foto.

Trafikksikkerhet ligger Anders sitt hjerte nært. Han har studert by- og sykkelplanlegging og jobber nå med å sørge for at bygater er trygge og effektive for både gående og syklende. Rundt middagsbordet hjemme diskuterer han ofte skadeforebygging med kona, som jobber med sikkerhet på byggeplasser.

Hvorfor er forebyggende arbeid viktig for deg?
Det var først da jeg fikk barn at jeg begynte å sykle hver dag, for å få til barnehagelogistikken og å få hverdagen til å gå opp. Da oppdaget jeg hvor flott, men også hvor skremmende det kan være å sykle. Det er først og fremst frykten for skader, og ikke risikoen i seg selv, som hindrer folk i å gå og sykle mer. Så utgangspunktet mitt var å jobbe for at det skulle føles tryggere å gå og sykle.

Etter hvert har det blitt mer tydelig for meg hvor dårlig også skadeutviklingen er for gående og syklende. Like mange syklende blir alvorlig skadet eller drept i trafikken i dag som for 20 år siden, samtidig som de som kjører bil har fått risikoen redusert med omtrent to tredjedeler.

Hvordan jobber du for å redusere skader og ulykker?
Jeg jobber sammen med trafikkingeniører, vegingeniører, landskapsarkitekter og arealplanleggere i Asplan Viak for å finne gode og trygge løsninger for bygater og gang- og sykkelinfrastruktur. Vi jobber både med skoleveier og større transportårer. Samtidig utreder vi effekten av trafikksikkerhetstiltak og gjør undersøkelser av trafikantadferd.

660 000 mennesker trenger legebehandling som følge av en skade eller ulykker hvert år, det koster samfunnet over 200 milliarder kroner. Hva ville du prioritert hvis du fikk en stor sum penger til å forebygge skader og ulykker?
Jeg ville prioritert helårsdrift av gangveier, fortau og sykkelinfrastruktur. Det er mye fokus på dødsulykker og påkjørsler, samtidig som fallskader for både gående og syklende neglisjeres. Fallskader og singelulykker registreres knapt, og kan derfor heller ikke enkelt forebygges.

De få studiene vi har om folkehelseeffekten av bedre helårsdrift for gående og syklende tyder på at mange kommuner ville tjent inn økt innsats på vinterdrift i redusert sykefravær og redusert omsorgsbyrde for eldre, allerede før man tar hensyn til fremkommelighetsgevinst og skadeforebygging man ville oppnådd for resten av befolkningen.

Helårsdrift handler også om feiing av grus om våren. Antakelig er det like viktig for skadeforebyggingen å umiddelbart feie bort grus fra bare veier om våren, som det er å brøyte snø og strø på is om vinteren.

Men mye av det vi jobber med koster ikke penger. Trafikkmengde og fart er de viktigste faktorene som bestemmer om det er trygt og attraktivt å gå og sykle. Lavere fartsgrenser og det å fjerne subsidiering av bilkjøring (gratis parkering, kunstig lave bompenger og lave avgiftsnivåer) er viktig for å gjøre det bedre å være fotgjenger eller syklist. Mange steder trengs det også bedre fortau og flere sykkelfelt.

Hva er det du alltid gjør for å passe på å unngå og skade deg? 
Det forebyggende tiltaket jeg er mest bevisst på når jeg går, sykler eller kjører bil er å ta det med ro, og tenke at reisen tar den tiden det tar. Jeg gir mye heller beskjed om at jeg er litt forsinket enn å haste av gårde for å rekke frem i tide.

Hva er ditt beste skadeforebyggingstips i hverdagen?
Jeg skulle ønske at folk kunne slutte å se på mobilen når de kjører bil, spesielt om man venter på grønt lys. Det skal lite til for at det kommer en person inn i blindsonen eller at noe i trafikksituasjonen endrer seg på den korte tiden man bruker på å sjekke en melding. Alt for mange syklister og fotgjengere blir påkjørt i det lyset skifter til grønt.

 

Anders Hartmann

Anders er fagansvarlig for grønn mobilitet i Asplan Viak, som er et av Norges ledende rådgivningsselskaper innen plan, arkitektur- og ingeniørfag.

Det betyr at han jobber med faglig utvikling og koordinerer arbeid med tilrettelegging for gåing og sykling, også det som gjelder trafikksikkerhet for disse gruppene. 

Han er 37 år og har vokst opp i Oslo. Nå bor han i Bærum med kone og tre gutter på 4, 8 og 10 år.

Anders deler forskning, medieklipp, nyheter og egne refleksjoner rundt trafikksikkerhet og grønn mobilitet på Twitter

 

Foto øverst:  Asplan Viak/Sturlason

-Vi må satse på barna

Bilde av Brannbamsen Bjørnis i helfigur. Med navnet hans skrevet over. Foto.

Denne måneden har vi snakket med en helt spesiell risikorydder, nemlig Brannbamsen Bjørnis. Han har blitt en populær figur over hele landet som bidrar til å lære barn om brannsikkerhet og forebygging.