Ulykker til sjøs, på vei og ved brann belyst på høstens skadedataseminar

Graf som viser utvikling av ulykker med fritidsbåter

Et av Skafors oppdrag er å skape møteplasser på tvers av sektorer. Det lyktes på årets seminar der representanter for relevante direktorater, Helse- og omsorgsdepartementet og Finans Norge fikk møte forskere fra Folkehelseinstituttet, Nasjonal Kompetansetjeneste for Traumatologi, Arbeidstilsynet, Statens Havarikommisjon, og skadeforebyggere fra fylker, kommuner og organisasjoner fra hele landet. Med slik bredde i deltakelsen ble det givende diskusjoner.

Torsdag 21. november ble Skafors 8. skadedataseminar avholdt i Oslo. Målet var å presentere ulike aktuelle skadedatakilder, presentere analyser som bidrar til økt kunnskap og forståelse og peke på årsakssammenheng som er viktige for å kunne arbeide systematisk med forebygging.

Temaene for dagen var trafikk, brann og fritidsbåtulykker. Felles for disse tre sektorer er at det er vanskelig å finne sikre data på antall skadde, dybdekunnskap om årsakssammenheng og at det er liten kobling mellom helsedata og de registreringer som gjøres innenfor de forskjellige sektorene.

Fritidsbåtulykker

Havariinspektør Pål Brennhovd fra Statens havarikommisjon for transport presenterte funn fra kartleggingen av ulykker med fritidsbåt i Norge. I 2018 omkom 23 mennesker i ulykker med fritidsbåt, og tre ble hardt skadet. Omtrent 50 prosent av fritidsbåtulykkene var på grunn av kantring eller fall over bord fra mindre fartøy som seilbåt, jolle og kajakk. Flere av dem som ble funnet druknet, hadde brukt flyte- eller redningsvest. Felles for disse var at flytemiddelet ikke var festet riktig, blant annet så man manglende bruk av skrittstropp. Han ga også noen enkle råd for å øke sikkerheten: Bruk fløyte og husk at med frosne, våte fingrer er det vanskelig å få en touchskjerm til å fungere.

Fritidsbåt-graf.jpg

Trafikk

Fagsjef Tori Grytli i Trygg Trafikk orienterte om rapporten «Helsevesenbasert skaderegistrering som verktøy for å forebygge trafikkulykker». Den offisielle trafikkstatistikken er basert på politirapporterte ulykker. Den nye studien bekrefter tidligere antakelser om underrapportering av hardt skadde i trafikken. Hvis man sammenlikner politiets tall med helsedata viser studien at politiet registrerer ca. 37 % av alle alvorlige ulykker, og kun ca 15 % av de mindre alvorlige skadene. For å kunne gi et samlet bilde kreves det at man ser på både politiets tall, helsedata og statistikk fra nasjonalt traumeregister. Studien viser at det går an å utarbeide et bedre kunnskapsgrunnlag ved å bruke flere datakilder.

Folkisalen-skaded2019.jpg

Brann

Tommy Ueland fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) presenterte den nye nettsiden Brannstatistikk.no, som blir lansert i slutten av november. Dette vil bli en viktig kilde til informasjon for alle som er interessert i brannforebygging. Her finner man informasjon om hvilke oppdrag brannvesenet er ute på og det gis informasjon om døde og skadde, slik som det blir registrert hos brannvesenet.

Det vil være mulig å søke på hendelser på kommunenivå, men det blir ikke gitt ikke detaljer om enkelthendelser. Det er mulig å legge inn søk med varsling til sin egen e-post. I systemet er det også lagt inn noen predefinerte søk som gjør det enkelt å finne den informasjon man søker. Les mer om Brannstatistikk.no og BRIS på DSBs hjemmeside. Her finnes også veiledning om hvordan siden fungerer.

Nasjonale data som drivkraft for det lokale skadeforebyggende arbeidet

Daglig leder Eva Vaagland i Skadeforebyggende forum presenterte prototypen «Drivkraft». Dette er et digitalt verktøy som bruker nasjonale skadetall brutt ned på kommunestørrelse for å vise hvor skader og ulykker skjer, hva det koster samfunnet og hvordan de kan forebygges. Med «Drivkraft» vil Skafor gjøre det enklere for kommuner å synliggjøre skader og ulykker i kommuneplaner og i andre sammenhenger, og på den måten motivere kommunene til å jobbe mer med forebygging. Drivkraft vil også kunne fungere som en vei inn til å lære mer om andre og mer detaljerte registre. Her kan man få et overblikk og et startpunkt, og et generelt bilde på kommunens skadebilde.