Trygghetsvandring på hjul

Vi i Skafor er opptatt av trygghet i trafikken for både myke og hardere trafikanter. I mange byer i Norge løfter myndighetene frem sykkelen som det foretrukne transportmiddelet. Men hvordan er det å være syklist i byen, føler man seg trygg? Vi har sjekket sikkerheten på sykkel i Oslo.

Jente med sykkelhjelm som smiler og viser tommel opp

Linn og Niklas satt seg på syklene en tidlig morgen ved Kværnerbyen. I nydelig morgensol, med hjelmen godt plassert på hodet, syklet de avgårde. De var klare for en Trygghetsvandring på hjul.

Både Linn Marie Werner Kamsvåg og Niklas Sonnenschein sykler mye, men for Niklas er dette spesielt viktig fordi han daglig sykler til jobb. – Jeg opplever at jeg ikke føler meg trygg som syklist i enkelte deler av Oslo, og derfor gleder jeg meg til en sykkeltur med særlig fokus på dette, sier Niklas.

Trygghetsvandring

Skafor har videreutviklet en metode for å registrere farer som har fått navnet Trygghetsvandring (TV). Dette er et verktøy for å gjøre nærmiljøet tryggere og triveligere – ikke bare for syklister. TV innebærer at en gruppe mennesker kartlegger et utvalgt område, ser på farer og risikoforhold, og foreslår mulige løsninger. Målet er å skape et nærmiljø som både oppleves og er trygt, og å forebygge skader og ulykker.

En TV kan gjøres f.eks. med tanke på barns sikkerhet på lekeplassen eller skoleveien, for seniorer på et kjøpesenter eller veistrekning, for familien på badeplassen eller for allmennheten på et torg.

Sykkelturen

Trygghetssyklistene tok ruten via Gamlebyen, Barcode, Havnekaia, Rådhuskaia og Aker brygge, før de endte opp på Solli plass. På veien møtte de på ulike utfordringer og risikomomenter.

De opplevde at det ofte er syklister selv som ikke tar hensyn til andre trafikanter. Spesielt de på el-sykler og -sparkesykler oppleves mindre hensynsfulle.

En del av strekningen er fortsatt uten sykkelfelt, noe som til tider føles svært utrygt. Et eksempel er Stortingsgaten, som er en stor ferdselsåre tilrettelagt for buss og trikk, der syklister har vanskelig for å plassere seg i trafikkbildet.

I Bjørvika er det også et kryss hvor sykkelfeltet forsvinner ut i bilveien. Her kan man fort havne i blindsonen til større biler som syklist.

Både Linn og Niklas er enige om at samspillet mellom syklist, bilist og gående må bli bedre.
- Det er viktig at alle følger trafikkreglene, også de myke trafikantene. Når du sykler er du pålagt å følge de samme reglene som bilister, som f.eks. å vike for de som kommer fra høyre, påpeker Linn.

Hvem følger opp?

Når man gjennomfører en trygghetsvandring er det viktig å avklare hvordan man skal følge opp funnene.  

Dersom kommunen eller bydelen er den som arrangerer, er det viktig at de er forberedt på følge opp med tiltak, på kort og lang sikt. I tillegg er det nok lurt å avklare på forhånd hva kommunen ikke kan gjøre noe med.

En TV kan også gjøres av velforeninger, borettslag, skoleklasser eller andre som ønsker å utbedre noe i nabolaget. Da kan det muligens ende i en dugnad hvor man retter farer og mangler selv. Det kan også brukes til å legge press på andre, f.eks. kommunen, skolen eller vegvesenet, ved å sende det inn til den aktuelle offentlige instans sin postliste eller sende inn en kronikk til lokalavisen.

Sjekk sykkelen også

De utsendte syklistene påpeker at Oslo har blitt en bedre by å sykle i de siste årene, men at det fortsatt er rom for mange forbedringer. – Denne trygghetsvandringen på hjul gjorde oss også mer bevisst på farer. Noe som kan være greit å tenke gjennom i ny og ne, sier Linn.

Linn og Niklas skal sende inn sine funn til postmottaket i Bymiljøetaten, og håper de kan være med på å gjøre forholdene bedre for Oslos syklister.

Ikke bare er det viktig at veien man sykler på er trygg, men det er vel så viktig at sykkelen holder mål. - Vi oppdaget begge et par feil på syklene våre, sier Linn. - Ikke utsett utbedring av feil, det kan koste liv, avslutter hun.

 

Er sykkelen din sikker – og klar til bruk? Les sjekklisten og bli trygg på at du kan sykle sikkert.