Stipendmottaker 2018: Hvor trygge er tunnelene våre?

I 2018 delte vi ut to masterstipend. Det ene stipendet gikk til Marianne Dybdahl Dahle og Kari Bjørnebøle Hass ved Universitet i Stavanger. Deres oppgave handlet om tunnelberedskap, og her kan du lese en kortfattet artikkel basert på funnene deres. 

to jenter som står foran en brannbil

Teksten under er skrevet av Marianne Dybdahl Dahle og Kari Bjørnebøle Hass. Masteroppgaven i sin helhet kan sees her.

Hvor trygge er tunnelene våre?

Norge er et av de landene som bygger mest vegtunneler i hele verden. Det kjøres utallige kjøretøyer gjennom disse tunnelene hver eneste dag. Tunnelene er statistisk sett tryggere en veiene våre i fri luft, men tunnelene har derimot et katastrofepotensiale dersom det først skulle oppstå en brann.

Vi har likevel i Norge vært svært heldige med tidligere ulykker, men det er ikke usannsynlig at tunnelbranner kommer til å ta liv i nær fremtid. Det er viktig å sette fokus på at det i en tunnelbrann er selvbergingsprinsippet som gjelder, og at du som involvert i en tunnelbrann ikke kan forvente at brann- og redningsvesenet kommer til unnsetning inne i tunnelen.

I vår masteroppgave har vi sett nærmere på hvordan brann- og redningstjenesten dimensjonerer sin tunnelberedskap. Det har vi gjort ved å besøke og intervjue ni brann- og redningsvesen som utfører innsats i tunneler eller tunnelstrekninger i ulike deler av Norge.

Dette er tunneler som representerer høy risiko, med høy stigningsgrad (over 5 %) større grad av kompleksitet (eksempelvis rundkjøring), høy årsdøgntrafikk og lengde over to kilometer. Dette er både tunneler som har opplevd store branner, og tunneler som ikke har hatt alvorlige hendelser.

Funn fra oppgaven viser at brannvesenene i utvalget i hovedsak ikke dimensjonerer seg for den risikoen tunnelen kan medføre. Dimensjoneringen bygger på minstekrav i lovverket som medfører at innbyggertallet i kommunen er førende for mannskapets utstyr og ressurser. Dette kan være med på å gi noen av de mindre brannvesenene dårligere forutsetninger under innsats i tunnel.

Et annet funn er at det ser ut til å være forskjeller fra brannvesen til brannvesen og tunnel til tunnel med tanke på om de har opplevd brann i tunnel eller ikke. De fleste brannvesen som har opplevd brann har en mer reaktiv holdning til tunnelberedskap der de planlegger beredskapen på bakgrunn av hendelser i fortiden. Videre funn viser at det kan oppstå et gap mellom de tiltakene og organiseringene brannvesenene og Statens Vegvesen gjør for å sikre trygge tunneler, og selv om de fleste uttaler at forholdet til vegvesenet har blitt bedre over tid er det gjerne et behov for en ytterligere utvikling av dette samvirket.

I mange tunneler er det også forhåndsbestemt hvilket brannvesen som skal gjøre hovedinnsats, basert på hvilket brannvesen som er best egnet til dette. Dette medfører også at ventilasjonen i tunnelen igangsettes slik at dette brannvesenet skal kunne ta seg inn i tunnelen med frisk luft i ryggen. Det er flere forhold som tilsier at dette kanskje ikke alltid er like gunstig, blant annet på grunn av risikoen det medfører å evakuere tunnelen. På en annen side er en her avhengig av at brannvesenet på den andre siden da har kompetanse, mannskap og utstyr til å håndtere situasjonen, noe de i flere tilfeller ikke har.

Konklusjonen i oppgaven er at den viktigste forutsetningen for dimensjoneringen av brannvesenets tunnelberedskap ser ut til å være minstekrav i lovverket, og at brannvesenene ikke dimensjonerer tunnelberedskapen på bakgrunn av den risikoen tunnelene kan medføre.

Å informere brukerne av tunnelene om trygg og sikker kjøring og selvbergingsprinsippet er derfor et viktig ledd i å forebygge tunnelbrann og alvorlige personulykker som følge av dette. Statens Vegvesen har utarbeidet en informasjonsbrosjyre om nettopp dette, og deres tips er som følger:

Når du kommer til en tunnel:

  • Slå på frontlys og ta av solbriller.
  • Følg lyssignal og kjørefeltsignaler.
  • Hold sikker avstand til kjøretøyer foran.
  • Ikke kjør forbi hvis det bare er et kjørefelt i hver retning.
  • Ikke snu eller rygg. Ikke stopp unntatt i en nødsituasjon.

Når du står i kø i en tunnel:

  • Slå på varselblinklysene.
  • Hold avstand, selv om køen går sakte eller har stoppet.
  • Slå av motoren når køen blir stående stille (F.eks. mer en 5 minutter)
  • Følg instruksjoner som gis på radio eller variable skilttavler.

Teknisk feil eller ulykke:

  • Slå på varselblinklysene
  • Prøv å kjøre ditt kjøretøy til en havarilomme eller i det minste ut til siden.
  • Slå av motoren.
  • Forlat kjøretøy.
  • Hvis mulig, gi førstehjelp til skadde personer
  • Varsle og tilkall hjelp fra en nødtelefon.

Brann i kjøretøy:

  • Hvis ditt kjøretøy brenner, prøv hvis mulig å kjøre ut av tunnelen.
  • Hvis det ikke er mulig, kjør ut til siden, slå av tenningen og gå ut av bilen med en gang.
  • Slå på varselblinklys
  • Varsle og be om hjelp, bruk nødtelefonen der slike finnes.
  • Hvis du klarer det, slukk brannen med brannslukningsapparat fra tunnelen der slike finnes.
  • Hvis nødvendig, gi førstehjelp til sårede personer
  • Gå, så raskt som mulig ut av tunnelen, bruk nødutganger der slike finnes.

Og husk å tenke egen sikkerhet før man går i gang med eventuelt førstehjelp. Man skal ikke risikere sitt eget liv for å redde andres. Brannvesenet sender heller ikke inn sitt mannskap i tunnelen om det er fare for deres eget liv.