Sommer, sol, fest og moro. Og drukningsdøden

Fest på badebrygge
De siste ti årene har rundt hundre mennesker dødd i drukningsulykker. Antakelig skjer det igjen i år, vi vet bare ikke hvem enda. Er det nå vi skal få øynene opp og endelig se nedgang i statistikken?

Hundre mennesker. Like mye som tre fulle skoleklasser, en full leddbuss eller kanskje et mindre utested. Medieoppmerksomheten hadde blitt enorm om de hundre hadde mistet livet samtidig, men likevel. Skal vi få ned dødstallene må vi tenke i menneskeliv og viktigst av alt; vi må erkjenne at det like gjerne kan skje meg, deg eller en av våre nærmeste. 

Alle må trå til

Skadeforebyggende forum og Drukningsforebyggende råd inviterer i disse dager til en landsomfattende dugnad mot drukning, der norske kommuner oppfordres til å bli nullvisjonskommuner. For å få til det må alle norske ordførere og rådmenn sette drukning på dagsorden, kartlegge drukningsfare, gå igjennom eksisterende forebyggende tiltak og drøfte hva som skal til for å redusere risiko. Dette arbeidet vil være uhyre viktig i lang tid fremover om vi skal klare å få de dystre tallene helt ned.
Men sommeren og badesesongen er i gang. Derfor håper vi at alle, også de som ikke jobber med dette, bidrar til nullvisjonen og passer på seg selv og andre. Da kommer risikovurderingen av seg selv, og den er minst like viktig for å få ned dødstallene.

Menn er mest utsatt

Flesteparten av de hundre drukningsulykkene skjer mellom mai og september hvert år. Rundt 80 prosent av de druknede er menn, flesteparten over 40 år. Det kan være kjæresten din, kompisen din eller kanskje til og med deg selv som kommer ut for det – fortere enn du rekker å innse hva som er i ferd med å skje. Redningsselskapet er en av mange organisasjoner som er med i forumet Drukningsforebyggende råd, og ifølge seksjonsleder for fagområdet drukning, Tanja Krangnes, er årsakene sammensatte.
– Statistikken viser at mange ulykker skjer etter fall fra brygge eller fra land, og fra fritidsbåter. Resten av ulykkene er relatert til bading, yrkesfartøy, fall gjennom is og dykking, forteller hun.

Likevel er det et visst mønster som går igjen.
– En del av ulykkene skjer på kveld eller nattestid og er relatert til alkoholinntak, sier Krangnes og legger til at typiske ulykkescenarier er at man skal tisse utenfor bryggekanten på vei hjem fra byen, at man faller mellom brygga og båten etter å ha drukket, eller bader i forbindelse med festing.
– Alkohol senker både balanseevnen og evnen til selvberging, sier hun. Derfor er det ekstra viktig å ta sine forholdsregler når man skal innta alkohol.
– Pass på hverandre, og skal du ut i båt er en edru båtfører en god båtfører. Bruk også en redningsvest som er tilpasset deg, og fest den skikkelig. I tillegg er det lurt å ha på klær som forhindrer rask nedkjøling om du faller i vannet, sier hun.
Enkle grep som dette kan utgjøre forskjellen mellom liv og død.
 
Bading-gutt hopper fra klippe

Prat med ungdommen

En større andel av de som dør i drukningsulykker er unge gutter mellom 15 og 25 år. Kanskje ikke overraskende, ettersom denne gruppen ofte kan være mer spenningssøkende enn andre. Det generelle rådet når det kommer til barn og unge er at de ikke skal bade uten svømmedyktige voksne til stede, men hva med denne gruppen? Det er kanskje ikke så populært å ha med mamma som vakt når man skal hoppe fra ti-meteren.
– Det er veldig viktig at foreldre tar en god badeprat med ungdommene sine. De må få formidlet at bading ikke er en aleneaktivitet, at det ikke er tøft å ta unødvendig risiko og at alkohol og bading ikke hører sammen, sier Krangnes.
Mange ser for seg kaving, skriking og rop om hjelp, men en drukning foregår ikke som på film, ifølge den erfarne seksjonslederen.
– Drukning kan skje utrolig fort og foregå helt stille. Løft blikket og følg med på barna og menneskene rundt deg.

Enkle grep redder liv

Mobilen i lomma duger ikke når man ligger hjelpeløs på dypet. Derfor er det nettopp mangel på varsling som i svært mange tilfeller gjør utfallet fatalt. Er mobilen den eneste varslingsmuligheten du har, er det i alle fall to enkle grep som øker sjansene for overlevelse.
– Ha mobilen i en vanntett pose, råder Krangnes. Har du i tillegg mobilen koblet til en ekstra ladebank, sikrer du også at den ikke går tom for strøm i en kritisk fase. 
Selv om mobilen ligger i en pose, kan det likevel være vanskelig å få den opp i tide og på rett måte når du kjemper for livet i vannet. Derfor lanserer Redningsselskapet i disse dager et produkt for sjøens myke trafikanter (RS Aktiv), som inkluderer medlemskap, registrering av utstyr og en nødknapp med GPS-sender som kan festes rundt halsen eller håndleddet.
– Trykker du på knappen, går varselet med posisjon automatisk til Telenor Kystradio, forteller hun. Målet er en del av en nasjonal nullvisjon for å senke tallene på antall drukninger drastisk. Det er et steg i riktig retning, men skal vi virkelig klare å senke tallene, må det mobiliseres.
– Bruk vannet og kos dere, men foreta en god risikovurdering før du drar ut på båttur, inntar alkohol eller vurderer å legge hjemturen fra byen til bryggekanten, råder seksjonsleder Tanja Krangnes i Redningsselskapet.
Mange har gått sammen for å gjøre noe for å få ned antall drukningsulykker, men det trengs enda flere på banen. Vi har ingen flere å miste!