Endelig fredag - den 13.

Kalender med ring rundt fredag 13.

Denne myteomspunne dagen kommer gjerne brått og uventet, akkurat som ulykker flest. Men hva vet vi egentlig om ulykkesstatistikken denne dagen?

Mens de fleste av oss aner fredag og ingen fare, vil hele 1600 nordmenn søke legehjelp for skader denne fredagen. Akuttberedskapen får kjørt seg, og legevaktene opplever store bemanningsutfordringer som følge av høy pågang fredag den 13. – akkurat som enhver annen fredag.

Hvert eneste år skjer det nemlig 600 000 ulykker som fører til personskade i Norge. Fordelt utover året blir det gjennomsnittlig over 1600 tilfeller av små og store skader daglig. Da skal det godt gjøres å ikke høre om noen som har vært uheldig denne dagen.


De fleste ulykkene skjer i hjemmet. Dette er noen av de vanligste:

  • Snuble i ledninger eller tepper
  • Fall fra stige når man skal male eller reparere
  • Fall fra krakk når man skal sette opp gardiner
  • Små barn som faller fra stellebord eller når de klatrer på stoler
  • Skåldingsskader, spesielt hos små barn. Vannkokeren og hett vann på badet er vanligst
  • Mobiler som blir overhetet ved ladning
  • Forbrenning fra tørrkokte kjeler på kjøkkenet
  • Brannskader fra gamle ledninger som smelter etter tar fyr

 På vår side risikorydding.no finner du sjekkistene du trenger for å sikre hjemmet. 

RR-bildene.png

Sykkelulykker er også velrepresentert. Husk at hjelm og refleks redder liv. Vi går dessuten ubønnhørlig mot vinter og glattere tider. Fall på glattisen er årsaken til mange små og store skader i vinterhalvåret.


Enorme kostnader

La oss ta en pause fra mytene og spørre; Er 1600 daglige personskader mye eller lite for et land med fem og en kvart millioner innbyggere? God forskning og innhenting av data ville rustet oss bedre for å gjennomføre effektiv forebygging, men dessverre er det ikke forsket nok på hjemmeulykker enda. Fra et mellommenneskelig ståsted er dette betenkelig; Vi er vel enige om at enhver skade er én for mye? Særlig når vi vet at det er småbarna og de eldre det går verst ut over.

Fra et samfunnsøkonomisk perspektiv er denne manglende innsikten en kostnadslekkasje vi snarest burde utrede. Transportøkonomisk institutt gjorde i 2007 en studie av skadene som skjer i hjemmet, under utdanning og i fritiden. Beregningen anslo den gang at skadene koster det norske samfunnet svimlende 167 milliarder kroner.

Man trenger ikke ekstraordinær økonomisk sans for å se at en satsing på systematisk forebygging kunne hatt noe for seg. For hver ulykke vi unngikk ville helsekøen forkortes i begge ender; Mer penger til helsetjenestene som tar unna køen, og én person mindre inn i køen.


Bedre bruk av helsepenger

La oss ta et eksempel som sier litt om hvor disse milliardene går: Et hoftebrudd koster samfunnet i gjennomsnitt 500 000 det første året. Og hvert år har vi omtrent ti tusen hoftebensbrudd her til lands. Bare der er vi oppe i 5 milliarder. Alvoret i den enkeltes smertefulle skadeforløp burde være motivasjon nok for å iverksette solide forebyggende tiltak i statlig regi. Det økonomiske perspektivet forteller oss bare at betydelige summer kunne vært omprioritert til planlagte operasjoner og helsebringende tiltak for andre pasienter.

Når politikerne nå takker for valgkampen og gjør seg kjent med sine nye sitteplasser rundt maktens bord, er det lov å minne dem på at lokalt helsetilbud av høy kvalitet var en viktig kampsak for dem alle. Er det da for mye å forvente at de snarlig kommer med en handlingsplan basert på forebyggingsgevinsten versus ulykkeskostnaden?


Redd liv med rett fokus

Mens vi venter på myndighetene, er det klokt å bruke anledningen til å se på hva vi kan gjøre i hjemmene våre. Kuttskader, fall, forbrenning, og elektriske støt er blant de vanligste ulykkene i hjemmet. Mens antall og type ulykker varierer forutsigbart i takt med høytider og sesonger, slår ikke fredag den 13. ut på noen bestemt måte. Dagen kan likevel ha viktig betydning.

Hva om vi brukte fredag 13. som en påminnelse til å snakke om hvordan vi kan få en tryggere hverdag? På den måten utnytter vi forestillingen om ulykkesdagen, som vi alle kjenner så godt. Det er vel knapt en eneste arbeidsplass eller familiemiddag hvor ikke ulykkesdagen er et lett humoristisk tema, dog med et snev av uro. Disse samtalene er en gylden mulighet til å gå gjennom de typiske fellene og rydde risikoen av veien.


God forebyggingsdag! 

Noen år inntreffer fredag den 13. tre ganger på et år, andre ganger to eller bare én. Uforutsigbart som ulykker selv, det. Men hvis den enkeltes private forebyggingstiltak får støtte i en solid og gjennomført forebyggingskampanje, kan denne dagen bli noe udelt positivt: Fredag den 13., forebyggingsdagen! En dag som skyver mer av det uforutsigbare over i det forutsigbare, og som sparer folk og land for skader og kostnader.

Så, nyt fredagsfølelsen. Og topp den gjerne med en liten forebyggingsrunde i heimen. Da kan du senke skuldrene og legge beina høyere enn vanlig før du sier til deg selv; endelig fredag – den 13.

Sjekk risikoryding.no for sikkerhetsgrep du kan gjøre selv! 😊