Fullt hus på årets skadedataseminar

Skafors årlige skadedataseminar ble en stor suksess. Det var fullt hus, spennende innledere, masse spørsmål fra salen og gode diskusjoner.

Mennesker i en sal under seminar om skadedata

Foredragene omhandlet drukning, medieanalyse, HMS-arbeid i privat sektor, nasjonale skadetall og ny rapport, Ungdata og Vestfold fylke sitt bruk av data.

Ny rapport om skadebildet i Norge

Eyvind Ohm ved Folkehelseinstituttet fortalte om den nye rapporten «Skadebildet i Norge» som først blir publisert i starten av 2019. Rapporten ønsker å beskrive status for forekomst av skader i Norge, ved å bruke ulike nasjonale registre. Her vil ulykker bli fordelt på sektornivå, slik som f.eks. transport, arbeid og hjem. Ohm trakk frem det faktum at sektorene ikke vil være gjensidig utelukkende. Noen skader er rapportert dobbelt opp, da det er vanskelig å skille ut hvilke skader som er registrert flere ganger i ulike registre. Skafor vil følge opp temaet når rapporten er publisert.

Ungdata – en kilde til kunnskap

Ungdata er en av de beste kildene vi har til kunnskap om dagens ungdom. Hanne Cecilie Hougen fra NOVA kunne fortelle at Ungdata er gjennomført i 412 kommuner, i tillegg til Svalbard, og at 510 000 ungdommer har svart på undersøkelsen siden 2010. Ungdata gir et ekstra tillegg for kommunene slik at de lettere seg kan sammenlikne seg med andre kommuner. Dataene brukes både i nasjonale rapporter og i forskning

Data til skadeforebygging i Vestfold

I Vestfold har det blitt jobbet mye med å innhente data om innbyggerne. I 2017 gjennomførte de undersøkelsen «Ung i Vestfold» hos alle fra 8. klasse til 1 VGS. I forhold til skader og ulykker kunne Mari Espetvedt fortelle at de innhentet data om trafikk, nærmiljø og trygghet og vold. Det kom også tydelig frem at det var en sosial gradient for de som har blitt utsatt for trusler om vold.

I 2015 ble folkehelseundersøkelsen «Helse og trivsel» gjennomført. Her fikk alle fra 18 år og oppover tilbud om å svare på 36 spørsmål. I denne undersøkelsen var det med to spørsmål om skader, og man fant at tallene for skader her var mye høyere enn det tallene i Nasjonalt pasientregister (NPR) viser.

Drukning – en «silent killer»

Redningsselskapet er de som gir oss statistikk på drukninger i Norge. Tanja Krangnes fortalte at dette tok de over fra Norsk folkehjelp i 2017. Statistikken deres er basert på presseklipp og de bruker medieanalysebyrået Retriever til å søke gjennom alle norske medier for å avdekke drukninger som har ført til død.

Aldri har det før druknet så mange under bading som i 2018. Tallene fra RS gir en god anledning til å snakke om forebygging, atferd og holdninger på, ved og i vann.

Videre ønsker RS å utvide statistikken til også å se på drukninger som ikke har ført til død, men som har vært alvorlige. F.eks. ønsker de å trekke frem hva som gjør at det går bra for noen.

Torgeir Nergaard Berg fortalte om det gode forebyggingsarbeidet som Redningsselskapet gjør. Han viste bl.a. filmer om Forebyggende seilas, sommerskolen og Eliasdagen.

Medier som kunnskapskilde

Guro Lindebjerg er analysesjef i medieanalysebyrået Retriever og snakket varmt om all den kunnskapen som ligger i media. Tradisjonelt brukes medieanalyse for å måle kommunikasjon, men man har også sett at krig og konflikt kan forutses ved hjelp av medieanalyser, det samme med et lands økonomiske utvikling. Jo mer et tema er omtalt, jo viktigere er det for landet, både i nåtid og fremtiden.

Guro kunne også fortelle at de i Retriever er opptatt av «fake news» og har et prosjekt gående med NTNU som skal se på hvordan de kan fange opp de falske nyhetene.

Tett-på HMS i TINE SA

I TINE har de jobbet mye for å få ned sykefraværet, endre holdninger til risiko, redusere antall arbeidsskader og skape et godt arbeidsmiljø. Lill Klæboe er HR- og HMS leder i TINE Nord og har vært den som har ledet dette arbeidet. Hun har bl.a. jobbet iherdig for å få alle ansatte til å alltid registrere avvik, farlige forhold og forbedringsforslag. De ser resultater av arbeidet, men jobber fortsatt mot det hårete målet: 0-visjon på skader. Noe av det Lill trakk fram som positivt er at de ansatte har endret holdning fra «jeg sladrer ikke på kollegaen min» til «jeg tar vare på kollegaen min».

Dagen ble avsluttet med en drøfting om aktuelle temaer til neste års konferanse. Her ble det «vedtatt» å følge opp Folkehelseinstituttets rapport og det ble foreslått å invitere et av landets helseforetak for å fortelle om hvordan de registrerer, hvorfor registreringene er mangelfulle og hva som skal til for å få opp interessen for registrering.