Trygge barn og unge

To barn i skogen. En jente som strekker ut en arm for å hjelpe en gutt opp på to bein.

Barns høye aktivitetsnivå, nysgjerrighet på verden og manglende risikovurdering gjør dem mer utsatte for skader og ulykker. Forebygging av skader blant barn og unge er ett av de prioriterte innsatsområdene til Skadeforebyggende forum. Innsatsen skjer på flere måter, og er faglig forankret i et eget råd for barnesikkerhet.

Skadestatistikk viser at barnas sikkerhet er godt ivaretatt i barnehagene, med få alvorlige hendelser. Det samme gjelder skolen. De fleste ulykkene blant barn og unge skjer i hjemmet, og under idretts- og fritidsaktiviteter.

Ulykker kan aldri helt unngås, og all risiko kan ikke fjernes. Barn skal ha trygge omgivelser, men skal ikke overbeskyttes. Mestring er en vesentlig del av oppveksten – og av forebyggingen. Barn må få utforske omgivelsene og utvikle ferdigheter. Forebygging blant barn og unge handler derfor om å lære dem å mestre nye forhold og situasjoner, innenfor så trygge rammer som mulig.

Fakta

  • 120.000 barn pådrar seg hvert år skader som fører til at lege oppsøkes.
  • Årlig omkommer nærmere 50 barn under 15 år som følge av ulykkesskader.
  • Ulykker er årsak til 1/3 av alle dødsfall blant barn i alderen 1–14 år.
  • Barn i alderen 1–3 år, og de over ni år, er mest utsatt for ulykkesskader.
  • 10 % av barna i aldersgruppen 1–4 år må årlig til lege pga. ulykkesskader. 
  • Rundt 7500 barn i alderen 0–15 år legges hvert år inn på sykehus pga. personskader.
  • Ca. hvert fjerde barn vil pådra seg en alvorlig skade før fylte 15 år.


Behovet for forebygging endrer seg raskt med barnas utvikling. Det samme gjør risikobildet. De minste barna har dårlig balanse. De får stadig større aksjonsradius og høyere aktivitetsnivå, men mangler evne til risikovurdering. Heller ikke litt større barn evner å se konsekvensen av alle sine bevegelser, eksempelvis i trafikken.

Vanlige ulykkesskader hos barn:

  • Fallskader som følge av fall fra stellebord eller møbler, fra klatring eller mangelfull balanse
  • Klemskader som oftest fra dør- eller vinduskarmer, eller fra skuffer
  • Kuttskader etter å ha lekt med skarpe eller spisse gjenstander, som kniver og sakser
  • Brannskader etter å ha tatt på varme gjenstander, som kokeplater og varmeovner
  • Skåldingsskader etter å ha fått kokende/varm væske over seg, f.eks. fra kaffekopp, kjøkkengryte eller for varmt vann i dusj/vask
  • Etseskader fra å ha fått tak i vaskemidler eller andre kjemikalier
  • Forgiftning etter å ha fått i seg skadelige stoffer, ofte legemidler
  • Kvelning etter å ha viklet seg inn i snorer eller tau
  • Drukning etter å ha kommet under vann, f.eks. i badebalje, badekar eller vannpytt

 

Lær mer om: Forebygging blant barn og unge