Tekst:
Stor tekststørrelse

Fakta

Skafor understreker behovet for kunnskap, kartlegging og forskning slik vi kan lære mest mulig om ulykker og årsaksammenheng for å kunne forebygge på best mulig måte. 

Skadedata

Hver dag trenger omlag 1.300 personer i Norge legehjelp etter en ulykke. Av disse vil ca 140 bli lagt inn på sykehus, og 4-5 vil dø. Det er vanskelig å dokumentere hva disse ulykker koster i samfunnet i personlig lidelse og faktiske kostnader, men det finnes tall som anslår kostnader på min 50 milliarder per år. Et enkelt lårhalsbrudd koster i  gjennomsnitt ca kr 400.000 i behandling og rehabilitering, og vi har nærmere 10.000 lårhalsbrudd pr år i Norge.

  • De fleste skade- og dødsulykker skjer i hjemmet og på fritiden 
  • For personer under 45 år er ulykker den største dødsårsaken og menn er mer utsatt enn kvinner
  • 34 % av alle dødsfall hos norske barn i alderen 1 – 14 år skyldes ulykker
  • Nærmere 500.000 behandles av lege for en ulykkesskade hvert år. 36.000 av disse får varige mén, ca halvparten får ulik grad av funksjonshemming. 1.800 dør og 1.200 – 1.300 blir uførepensjonert.
  • 10 % av alle døgnopphold på norske sykehus skyldes skader og ulykker. 
  • Store barn og ungdom, 10 – 20 år er de som totalt sett har høyest ulykkeshyppighet, samt eldre over 80 år
  • Gutter og menn skader seg oftere enn kvinner opp til vel 50 år, deretter er det kvinner som blir mest skadd
  • Hvert år utsettes 8-9 % av personer over 65 år for skader. 80-90% av disse er fallulykker
  • I aldersgruppen 20–25 år har menn mer enn dobbelt så høy skadehyppighet som kvinner
  • Vi har ca 1 million barn, 0-17 år, i Norge. 14 av hundre barn søker lege hvert år pga en skade; derav: hjemmeulykker 35 %, sportsulykker 17 %, skole- og utdanning 14 %, barnehage og lekeplass 8 %, trafikk 7 % og gateulykker 6 %. Hvert år ligger ca 1% av barnebefolkningen på sykehus for behandling av en skade; 10.000 barn
  • Dødeligheten for barn 0- 14 år pga skader har sunket med 83 % siden 1951

Tre typer tiltak i forebyggende arbeid

  • Holdningsendrende tiltak som informasjonsbrosjyrer, kampanjer og foredrag med formål å endre den enkeltes holdning til sikkerhet.
  • Adferdsendende tiltak som trimgrupper og kurs. Disse har som mål å endre den enkeltes sikkerhetsadferd.
  • Strukturelle tiltak som undervisning i hjemmetjenesten og installering av sikkerhetsutstyr med formål å endre miljøet og organisasjonen mht. sikkerhet.


Illustrasjonen er hentet fra heftet Forebygging. Last ned illustrasjonen.