"Er redd foreldres mobilbruk skal føre til at barn blir skadet" i TV2

– Legg fra deg mobilen og gi barna oppmerksomheten din, sier leder i Skadeforebyggende forum. Hun er lei av at foreldrenes mobilbruk går ut over barn.

Far står med barnet i armen og mobilen i hånda

Av Kjersti Johannessen, TV2

– Jeg frykter at barn kan havne i ulykker fordi at foreldre ikke følger nok med, sier Eva Jacobson Vaagland i Skadeforebyggende forum til TV 2.

Ifølge Vaagland er det vanskelig å bevise at det er en sammenheng mellom ulykker og økende mobilbruk. Likevel viser tallene over ulykker med barn at grafen, som har vært fallende i flere tiår, er i ferd med å flate ut. Dette er sammenfallende med bruk av smarttelefon de siste fem årene. Det samme viser tall fra USA, hvor de er flinkere til å føre skadestatistikk enn vi er i Norge.

Vaagland sier det er flere situasjoner hvor foreldres uoppmerksomhet kan sette barn i fare.

– I flere badeanlegg har man vært nødt til å forby foreldrene å bruke mobil og heller oppfordre dem til å følge med ungene. Det er slik at barn kan drukne selv på grunt vann. Det er heller ikke alltid slik at man lett kan høre om noen er i ferd med å drukne. I mange tilfeller synker man bare ned i vannet.


Barn er kjappe

Under utelek er det også farer. Ofte er den en fresende varm grill i nærheten og her må foreldre følge med.

– Alle som har barn vet hvor fort det kan gå. De fleste går det heldigvis bra med, men alvorlige skader kan oppstå. Barn skades faktisk mye oftere hjemme enn i barnehage og skole, sier Vaagland.

Andre farer er skolding og brannskader, noe som kan oppstå både ved oppmerksomhet med den varme kaffen, eller med varmt innhold i kjeler på komfyren. Også når barnet bader i badekaret kreves oppmerksomhet med tappekranen, så ikke barnet selv sørger for å få varmt vann på seg.

– Barns hud er tynn, og er vannet 55 grader vil barnet få 3. grads forbrenning på 30 sekunder. Er vannet mer enn 60 grader vil det bare ta sekunder.

Skadeforebyggende forum, hvor Vaaland er leder, er en ideell medlemsorganisasjon som samarbeider med offentlig, privat og frivillig sektor. De har en klar oppfordring til norske foreldre.

– En ting er at du ikke følger med når barnet ditt klatrer i lekestativet, og det faller ned og slår seg. Vi skal ikke polstre barn, og det vil helst gå bra. Men det er ikke til å komme unna at dette går ut over tilstedeværelse og kvalitetstiden man skal ha med barna, og faren med at mer alvorlige ulykker kan skje. Et eksempel er de som fortsatt kjører bil med ungene i baksetet, mens de sender tekstmeldinger.

Hun mener at det å plukke opp mobilen er et aktivt valg.

– Ikke gi barna litt oppmerksomhet. Gi dem oppmerksomhet!

Ber foreldre følge med

David Koth Norbye har vært daglig leder i Østfoldbadet i Askim i 16 år. Her har de svært beviste holdninger til sikkerhet og foreldrenes ansvar.

– Det hender at foreldre er uoppmerksomme. Grunnen kan være at de prater sammen, leser avisen eller bruker mobilen mens ungene bader. Det har hendt at vi må be folk om å passe bedre på ungene sine. Det er ikke et stort problem, men dersom det går galt får det alvorlige konsekvenser.

Han minner om hvor raske små barn kan være, og at man skal ha respekt både for vann og for andre ting som kan skje i et badeanlegg. Det har vært alvorlige situasjoner i badeanlegget på Askim, uten at Norbye ønsker å klandre foreldrene.

– Normen er at publikum har et ansvar for seg selv og sine barn. Våre ansatte har beredskap og kompetanse om noe går galt, men vi kan ikke gi noen garanti. Det hender at foreldre blir irritert fordi vi har aldersgrense på 10 år for å bade alene. Men det får de bare bli. Vi er badevakter, ikke barnevakter.

Ikke bare gøy med barn

Psykolog og redaktør i tidsskriftet Norsk Psykologiforening Bjørnar Olsen sier til TV 2 at vi mennesker er elendige på multitasking. I tillegg bruker vi mye mental energi når vi skal flytte fokus. Derfor bør vi gjøre bare en ting av gangen.

– Det betyr at barn som skal gjøre lekser, ikke bør sitte med ipaden samtidig. Og det samme gjelder voksne. Det er så lett å ta frem mobilen og si at man bare skal ditt og datt, sier han til TV 2.

Olsen sier at i utviklingspsykologi er man opptatt av at foreldre skal være et stillas rundt barna, hvor barna kan vokse opp innenfor trygge rammer. Er ikke foreldrenes oppmerksomhet til stede, er man ikke et solid stillas. Likevel er han opptatt av at barn ikke skal overbeskyttes, og sier det er viktig å skille på det som virkelig er farlig og det som ikke er det.

– Hvorfor velger vi det store nettverket på Facebook fremfor vår egen familie?

– Jeg tror man kanskje overdriver litt hvor gøy det er med barn. I alle fall med små barn. Ludo er bare gøy i en svært begrenset periode, og barneoppdragelse er møysommelig arbeid. Det betyr ikke at det ikke er meningsfylt, men det kan være godt for voksne å få en pause fra familien.

– Vi elsker å bli sett!

Olsen sier det er viktig for oss å bli sett og likt. Han mener det er det som gjør Facebook og andre sosiale medier så kraftfulle. Vi elsker oppmerksomhet og tilhørighet i sosiale grupper.

– Smarttelefoner og sosiale medier er fortsatt noe som er ganske nytt i samfunnet vårt. Kommer vi til å bli flinkere brukere etter hvert?

– Ja, jeg tror at vi fortsatt prøver å finne ut av kjøreregler, og skikk og bruk. Men samtidig er brukerne stadig yngre, mens også de eldre får mer avanserte telefoner og bruker sosiale medier.

Olsen mener at dette er noe som kan få konsekvenser for familiestrukturene. Mens man før snakket sammen på tvers av generasjoner når familien samles, sitter man nå i hver sin verden. Han sier han tviler på om barn som vokser opp i dag kommer til å ønske å gå tilbake slik det var.

– Om voksne synes at barn er kjedelig, synes i alle fall barn at det å snakke med en gammel grandtante er kjedelig.

Olsen sier at det ikke er slik at det ikke fantes distraksjoner før.

– Tidligere hadde de fleste med seg bøker, som man rigget seg til med. Forskjellen med mobilen er at vi alltid har en 24/7-tilstedeværelse. Det er noe man i tillegg blir sliten av, uten at man kanskje får det helt store tilbake.