Sammensatt skadebilde

Skader inntrer på flere arenaer og i alle aldersgrupper. Sannsynligheten for å pådra seg en ulykkesskade varierer imidlertid en del med alder, aktiviteter og kjønn. Men fortsatt gjelder at de fleste skader skjer hjemme, og på fritiden.

Om lag én tredel av alle personskader oppstår i hjemmet. Størst er andelen for dem som tilbringer mest tid der, altså barn og eldre. For begge grupper er fallskader blant de hyppigste. Mange skader (13 %) skjer på sports- og idrettsområder; enda flere (20 %) i tilknytning til trafikk.

En stor andel av alle skader skjer på arbeidsplassen, om lag 90 000 i året. Alt i alt pådrar over en halv million norske kvinner og menn seg i løpet av et år skader som krever medisinsk behandling. 

Skadetyper

Ulykkesskader krever årlig nærmere to tusen liv i Norge. De viktigste enkeltårsakene til disse dødsfallene er transport, fall og forgiftninger. Den siste kategorien inkluderer rusmidler, både overdoser av narkotika og alkoholforgiftning (ca. 60% av alle forgiftningsdødsfall), som særlig rammer yngre voksne. En annen type forgiftning skyldes spesielt feil bruk av legemidler.

Transport omfatter trafikkulykker, som fortsatt krever mange og liv og fører til mange, og ofte alvorlige, skader. Siden 2011 har antall drepte i trafikken ligget på ca 150 per år i gjennomsnitt. Det er høyt, men vesentlig lavere enn for en del år siden, og utviklingen viser en styrking av trafikksikkerheten.

Fall krever nesten tre ganger så mange liv som trafikkulykker, i gjennomsnitt rundt 425 per år. De fleste av disse er personer over 70 år, mange av disse igjen er fall som medfører hoftebrudd – som er forbundet med en sterk overdødelighet.

De vanligste skadene som krever sykehusbehandling er brudd og overflateskader, samt forstuing, forstrekking og dislokasjon – i all hovedsak forårsaket av fall eller støt. Vanligste skader som behandles i primærhelsetjenesten er forstuing og strekkskader; stikk, kutt og bitt.

Selv om skadetallene, inklusive dødstallene, fortsatt er høye, har det vært en markant nedgang i antall dødsfall på flere områder. Det gjelder særlig for barn og unge generelt og innen trafikken spesielt. Særlig stor nedgang har det vært i ulykkesdødelighet blant gutter og unge menn, 0–17 og 18–24 år. Denne nedgangen skyldes ikke minst en kraftig reduksjon i trafikkdødsfall, som sank fra 560 omkomne i 1970 til 144 i 2014. Dette viser også at forebygging virker.

Livsløpet

Ulykker rammer folk i alle aldre, men med større hyppighet i enkelte aldersgrupper. Små barn er særlig utsatt for fallskader, klemskader og brannskader. Eldre er enda mer utsatt, spesielt for fallskader – som er den dominerende ulykkesdødsårsaken i denne gruppen. Men selv om risiko for å miste livet i en ulykke er langt høyere for de eldste – og særlig de over 80 år – er ulykker en viktigere dødsårsak blant unge. Ulykker blant barn og under medfører svært mange tapte leveår.

Ungdom og unge voksne er overrepresentert blant trafikkofre. Menn over 40 år er det samme blant drukningsofre. Ungdom og voksne utsetter seg ofte for større risiko enn andre som følge av rusmiddelbruk, som er en medvirkende årsak til mange ulykker og skader.

Risikoen for ulykker, og hyppigheten for skader, øker kraftig særlig etter 80 år – og mer for kvinner enn for menn. I denne aldersgruppen øker også dødeligheten som følge av ulykker. Bruddskader, inklusive hoftebensbrudd, er viktigste skadeårsak for personer over 65 år.

Figuren under viser et bilde på skaderisiko i et livsløpsperspektiv: Hvilke typer ulykker og skader som statistisk sett oftest inntrer – på ulike arenaer i forskjellige livsfaser:

Illustrasjonen er hentet fra heftet Forebygging.