Fakta om barn, unge og ulykker

Barn og unge er utsatt for ulykker på mange områder og skader av mange typer. Både risiko- og skadebildet endrer seg mye etter hvert som barna vokser, får økt aksjonsradius og blir mer aktive.

De fleste barn som skader seg gjør det hjemme, i ulike typer fritids- og idrettsaktiviteter samt i trafikken. Barn under ti år er mest utsatt for skader i hjemmet. Ungdom blir oftere skadd i trafikken. Mindre barn er oftest utsatt for ulykker inne. Dette henger sammen med hvor barn oppholder seg og er mest aktive.

Barn skader seg ofte, men de aller fleste skadene er av mindre alvorlig art. Og omfanget på de aller alvorligste ulykkene – som fører til at barn mister livet – er sterkt redusert. Like fullt er ulykker en av de største truslene mot barns liv og helse, også i Norge. Årlig omkommer i nærmere 50 barn under 15 år som følge av ulykkesskader. For aldersgruppen 1–4 år er ulykkesskader den fjerde største dødsårsak. Årlig må hvert tiende barn i denne gruppen få legebehandling for ulykkesskader. Til sammen pådrar om lag 120.000 norske barn seg hvert år skader som fører til at lege må oppsøkes. Enda mange flere pådrar seg småskader. Barn i alderen 1–3 år og de over ni år er mest utsatt. Og rundt fire prosent vil pådra seg en alvorlig skade før fylte 15 år. For enkelte vil skadene føre til varig mén og redusert livskvalitet.

Risikobildet for barn utvikler seg raskt med alder og utvikling. Skadebildet endres ikke like raskt. Mange av de samme skadene går igjen de første leveårene.

Vanligste ulykkesskader hos barn

  • Fallskader som følge av fall fra stellebord eller møbler, fra klatring eller mangelfull balanse
  • Klemskader som oftest fra dør- eller vinduskarmer, eller fra skuffer
  • Støtskader etter å ha støtt borti harde gjenstander, eller andre barn, eller fått noe over seg
  • Kuttskader etter å lekt med skarpe eller spisse gjenstander, som kniver og sakser
  • Brannskader etter å ha tatt på varme gjenstander, som kokeplater og varmeovner
  • Skåldningsskader etter å ha fått kokende/varm væske over seg, ofte ved et kaffebord
  • Etseskader fra å ha fått tak i vaskemidler eller andre kjemikalier.
  • Forgiftning etter å ha fått i seg skadelige stoffer, ofte legemidler.
  • Kvelning etter å ha viklet seg inn i snorer eller tau, inkl. på klær.
  • Drukning etter å ha kommet under vann, inkl. i badestamp og vannpytt.

Risikoen – og skadefrekvensen – øker med barnets evne til selv å ta seg fram. Fra å ha lært å krabbe til å stå og gå – og gripe, og deretter utvide radiusen og øke farten. Til barna er 5–6 år skjer de fleste ulykker hjemme og mest inne. Med barnehage, skole og fritidsaktiviteter utfolder de seg på nye arenaer, og møter flere risiko, også i større utstrekning ute. Men svært få skader seg alvorlig i barnehage og på skole.