Forebygging blant barn og unge

Barn er, og skal være, aktive og utforskende. Ulykker og skader kan aldri helt unngås. Oppøvd mestring er i seg selv skadeforebyggende. Men forebygging er mest av alt å fjerne åpenbare farer. Arbeid med barn viser at forebygging virker.

Forebygging fordrer bevissthet og systematikk: Innsikt i hva som forårsaker skader, og en systematisk tilnærming til å redusere farene. Dette gjelder all forebygging. For å forebygge barneulykker er det nødvendig å sette seg inn i barnas tilstand, og hvordan den utvikler seg. Og ikke minst: Helt praktisk se barnets verden fra deres sted: Vurdere omgivelsene fra der barn er, fra barnehøyde.

For de minste skjer de fleste skader hjemme – og inne. Når barna blir større, skjer de i økende grad i nærmiljøet eller idrettsarenaen – også ute. Forebygging for den enkelte gir størst effekt hjemme, der de fleste ulykker skjer, ved å fjerne farer rom for rom – gjerne ved hjelp av en sjekkliste. Det bør gjentas med jevne mellomrom etter hvert som barna blir større. Forebygging ute må bl.a. inkludere hager, gårdsplasser og garasjer – og trafikkerte områder.

Viktige elementer i forebygging for barn

  • Hva kan barnet falle ned fra eller støte sammen med?
  • Hva kan barnet klatre opp på – og ramle ned fra?
  • Hva kan barnet rekke opp til – og rive over seg?
  • Hva kan barnet sette seg fast i – og hindre pust?
  • Hva kan barnet få tak i – og putte i munnen?
  • Hva det barnet få fatt i – og skade seg på?
  • Hvor kan barnet falle fra?
  • Hvor kan barnet klemme seg?
  • Hvor kan det pådra seg brannskader?
  • Hvor kan det utsettes for forgiftning?

For større barn er trafikken oftest den viktigste risikofaktoren. Både opplæring og bevisstgjøring  er viktig for å forebygge skader her. Det samme er utstyr, framfor alt hjelm, men også kne- og håndledd-beskyttere ved bruk av rulleskøyter, rullebrett, osv. Regler for bruk – så vel som fysisk sikring – av trampoliner må også stå på sjekklista.