Forankret forebygging

Hun forvalter en vesentlig del av statsbudsjettet, og har et stort ansvar for et område som angår hele samfunnet. Det gjør hun med mild besluttsomhet, solid forankring i norsk politikk både på lokalt og sentralt hold, og med stort personlig engasjement.

Som statsråd i Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har Anne-Grete Strøm-Erichsen makt. I den grad hun likevel ikke måtte regnes til topp-politikkens ypperste elitesjikt, må det skyldes at helsepolitikk ikke har statusen den burde ha – som et politikkområde som virkelig berører hele befolkningen.
Foto: Berit Roald, Scanpix/Statsministerens kontor

 

POLITISK VILJE

Anne-Grete Strøm-Erichsen er et behagelig medmenneske – og en tøff politiker. Med solid fartstid og stor innlevelsesevne setter hun seg godt inn i de mange og komplekse sakene hun har ansvar for og tar tak i. Skadeforebygging er ett slikt saksområde: relativt sett lite påaktet innen helsepolitikkens store spennvidde, men så absolutt på statsrådens radar, hvilket ble vist da hun satte av tid til å hilse jubileumskonferansen til Skadeforebyggende forum i Drammen, oktober 2010.

Da hun trådte inn i Regjeringen fem år før, var hun kollegiets eldste. Egen alder ligger neppe til grunn for fokuset på eldrebølgens relevans for skadeproblematikken, snarere er det hennes politiske refleks: å se framover for å møte utfordringer. Mot 2060, påpeker hun, vil vi bli omtrent tre ganger så mange eldre i Norge som i dag. Når åtte-ni prosent av de over 65 utsettes for skader, ligger vi an til å få et langt større skadeomfang blant eldre. Med mindre dette reduseres gjennom økt forebyggende innsats. 

Strøm-Erichsen var del av kollegiet som la fram Samhandlingsreformen. Nå er hun fagstatsråd for dette løftet som har forebygging som en rød tråd og et sentralt mål. ”På nettsidene til Skadeforebyggende forum,” forteller hun, ”fant jeg et sitat fra prosjektet Trygge eldre: ’å legge år til livet og liv til årene’. Dette er nettopp hva Samhandlingsreformen dreier seg om”.  Vi skal og må forebygge mer, fastslår statsråden; ”Vi skal være tilstede før sykdom og skade oppstår”.  

For det ulykkesforebyggende arbeidet er statsråden klinkende klar: ”Som for forebygging generelt gjelder det å snu innsatsen fra behandling til forebygging i alle ledd.”  Det skal bl.a. den nye folkehelseloven, lagt fram høsten 2010, bidra til. For, som Strøm-Erichsen påpeker: ”Når vi ser på antall ulykker, kostnaden for den enkelte og for samfunnet som helhet er det tydelig at det også på dette området trengs politisk vilje.”

 

LOKAL FORANKRING

Anne-Grete Strøm-Erichsen mangler ikke politisk vilje. Sjekk bergensavisene, spør medarbeidere! ”Det skadeforebyggende arbeidet må ha en klar lokal forankring,” fastslår statsråden – som selv har solid forankring fra det viktige lokale nivået i politikk og samfunn. Hun er født i Bergen, den største byen i landet godkjent som trygt lokalsamfunn (2005), og som samme år var vertskap for den 14. internasjonale Safe Community-konferansen. Da var hun medlem av Bergen bystyre, etter å ha vært ordfører og byrådsleder. Og det var under hennes ledelse at Bergen i 2000 vedtok en ny, omfattende beredskapsplan, bl.a. basert på erfaringene med ROS- (risiko- og sårbarhets-) analyser i sykehjem, barnehager og skoler.  

Og, som mange portrettintervjuer forteller om, hennes inngang i politikken var direkte foranlediget av lokal forankring i Fyllingsdalen – engasjement for en god gangvei og et godt lokalmiljø. Engasjementet fikk utløp gjennom Arbeiderpartiet, der hun i 2009 ble politisk sjef for en forvaltning hvor folkehelseflagget vaier friskt, og lokal forankring er en forutsetning.

Og ikke bare forankring, definitivt også forebygging – og gjerne innenfor rammen av trygge lokalsamfunn – som klart uttrykt i den nasjonale strategien ’Ulykker i Norge’, som HOD har et koordinerende ansvar for oppfølgingen av. Også her understreker Strøm-Erichsen betydningen av samspill, av gode møteplasser mellom det private og det offentlige, ikke minst lokalt”, hvor frivilligheten spiller en særlig viktig rolle. ”Tverrsektorielt samarbeid med bredt sammensatte fora,” framholder hun, er veien å gå hvis vi ønsker trygge og helsefremmende lokalsamfunn”.

 

SENTRALT ANSVAR

Selv om hun forvalter formidable 135 millioner kroner i 2011, er det ikke romslig økonomi i helsesektoren. Også her er kostnader redusert penger spart – som kan settes inn annet sted på området. Som eksempel nevner statsråden hofteoperasjoner, med henvisning til prosjektet ’Trygge eldre’: 

”Operasjoner etter hoftebrudd er en av de mest kostbare operasjonene i spesialisthelsetjenesten. Ligge- og opptreningstid er lang. Men kostnaden for eldre som får et slikt brudd er kanskje enda større.” påpeker Strøm-Erichsen, og nevner isolasjon og kanskje også tap av sosialt nettverk med påfølgende ensomhet som mulige konsekvenser. ”Vi har derfor ikke råd til ikke å forebygge hoftebrudd når vi vet at enkle tiltak som sandstrøing om vinteren, enkle hjelpemidler og hoftebeskyttere kan være med å forebygge.”                      

Her spiller kommunene den sentrale rollen, framholder statsråden, og viser igjen til arbeidet med ”trygge eldre” som i utstrakt grad er tuftet på et tverrsektorielt samarbeid som også inkluderer frivillig sektor. Og, fastslår Strøm-Erichsen, ”Skal vi tro statistikken, og det må vi jo, virker tiltakene”. Regjeringen vil derfor, forteller hun, videreutvikle den sentrale faglige støtten til lokalt skadeforebyggende arbeid; både til lokal skaderegistrering og utvikling av kunnskap om ulykker og effektive tiltak. ”Vi vil bidra til at det blir lettere for landets 430 kommuner å jobbe med skadeforebygging, bl.a. gjennom å utvikle et veiledningsmateriell i lokalt skadeforebyggende arbeid.

For å lykkes må det samhandling til, fastslår helseministeren. ”Samarbeid på tvers, mellom kommuner og mellom aktører på regionalt plan utgjør et viktig grunnlag for forebygging, en sunn befolkning og en bærekraftig kommune. Her utgjør Skadeforebyggende forum et sentralt nettverk og de gjør en viktig jobb med å spre metodikken fra Trygge lokalsamfunn.” Og, legger hun til, samarbeidet mellom det frivillige, det offentlige og næringslivet må styrkes: ”Vi må skape gode møteplasser mellom det private og det offentlige”.

Med bakgrunn som forsvarsminister har Anne-Grete Strøm-Erichsen også et forhold til den mer abstrakte siden ved trygghets- og sikkerhetsbegrepet: en trygghet for nasjonen som en forutsetning for trygghet i lokalmiljøet – og for den enkelte. To uker etter å ha inspirert jubileumskonferansen til Skadeforebyggende forum, var statsråden med på å dra i gang regjeringens store netthøring om framtidens helsetjeneste, vinklet nettopp på trygghet: ”Trygghet for alle”.